Nå nærmer det seg sommerferie, og slutten på enda en periode med norskfag. Denne bloggen står for en god del av arbeidet mitt gjennom halvåret, men hva har den egentlig betydd for meg videre?
Det har vert greit med en mulighet til å skrive i en avslappet og personlig stil, og jeg føler at det jeg har fått mest utbytte av, er å skrive på en måte som gjør at det ikke spiller noen rolle hvem som klikker seg inn og titter på arbeidet mitt, det kan leses likt av alle. Det har også vert veldig greit leskearbeid, i forhold til andre alternativer som F. eks å skrive lange tekster. Alt i alt er jeg fornøyd med bloggen min, men jeg er ikke en aktiv blogger, og dette er ikke noe jeg kommer til å drive med mer enn det som er nødvendig i forhold til skolearbeidet fremover.
torsdag 5. juni 2008
onsdag 2. april 2008
Assosierende dikt
Jeg sitter her og skriver dikt
fordi det er min skoleplikt.
Vanligvis gjør jeg ikke slikt,
jeg syns ikke det er særligt rikt
fordi mine dikt blir aldri likt.
fredag 14. mars 2008
Mannen som elsket Yngve
Hei igjen internett, jeg er tilbake, og jeg har sett den relativt nye norske filmen "Mannen som elsket Yngve". Filmen er basert på en bok med samme navn, og handlingen foregår i Stavanger året 1989.
Det må ha vert et merkelig syn for alle de middelaldrende folkene som skulle på jobb tidlig på morgenen klokka 9 den dagen. En gjeng trøtte ungdommer som marsjerte bort til kinoen i Sandvika sentrum. Da vi kom inn på kinoen slo det meg at vi var de eneste som var her, det var ikke engang åpent i kinokiosken. Jeg gikk bort til læreren og hentet billetten min før jeg slepet meg selv inn i kinosalen og satte meg ned øverst i hjørnet sammen med et par andre som heller ikke virket som om de var spesielt begeistret over hvor de befant seg tidlig en torsdags morgen. Likevel var vi der, og vi hadde betalt 50 kroner hver, drevet av tanken "bedre enn å ha nynorsk på skolen", så vi satt oss stille ned og ventet på å få se filmen som så originalt hadde blitt kalt "homsefilmen" minst fem ganger på vei til kinoen.
Filmen kom overraskende fort i gang, og det tok ikke lang tid før vi ble kjent med hovedpersonene og personlighetene deres. Jarle Klepp, en merkelig rødhåret fyr uten venner, var hovedpersonen. Han fikk raskt selskap av en kommunistvennlig sløving som het Helge, og det tok ikke lang tid før de nye bestevennene begynte å kikke på damene som befant seg i nærheten, spesielt Katrine. Filmen gjør et hopp, og plutselig har Helge og Jarle at band, og Jarle har blitt sammen med Katrine. Jarle ser ut til å ha det mye bedre nå enn han hadde det for 5 minutter siden da filmen startet, ting gikk altså ganske raskt. Jarle og Katrine virker som om de har et godt forhold til hverandre, og de fremstår både som nyforelskede og som et solid par. Det første tegn på problemer trenger man likevel ikke vente særlig lenge på, for en dag starter det en ny gutt i klassen, Yngve. Yngve er helt annerledes enn Helge og Jarle, han hører ikke på samme musikken, han kler seg annerledes, han prater annerledes, men likevel klarer ikke Jarle å få ham ut av hodet. Jeg ble nok en gang imponert av filmens utrolige evne til å bevege seg raskt da det ikke engang hadde passert 5 nye minutter før Yngve og Jarle hadde funnet tonen etter en småhomofil hendelse i dusjen på skolen. Det som fulgte nå var en lang periode der Jarle prøver å balansere tiden mellom de forskjellige folkene og forpliktelsene i livet sitt, som F. eks bandet, Katrine, moren sin, Helge, og selvfølgelig den merkelige gutten Yngve, som merkelig nok har blitt en fasinasjon for Jarle, i stedet for å ende opp som mobbeoffer som ville virket mer sannsynlig. Jarle sliter med å dele seg selv med så mange personer, som leder til en del splittelser. Han blir uvenner med Helge, som hele tiden hadde vert hans beste og eneste venn. Han mister også Katrine, som ikke liker hvordan Jarle har forandret seg etter å ha møtt Yngve. Etter å ha mistet alt, drar Jarle til Yngve, som har hatt et sammenbrudd etter å ha blitt skjelt ut av Jarle tidligere. Filmen ser ut til å ende med at Yngve og Jarle blir sammen.
Etter å ha sett filmen var jeg mye mer positivt innstilt til den. Den var faktisk morsom, og jeg ble tvunget til å både smile og le av disse merkelige ungdommene som drakk seg fulle, dopet seg, og bega seg ut i frekvente mykpornoscener av både homo og heterofil natur. Jeg er faktisk glad for at jeg har sett den, og jeg tror denne filmen funker for de fleste mellom 15 og 55, uansett om de har lest boken eller ikke.
Det må ha vert et merkelig syn for alle de middelaldrende folkene som skulle på jobb tidlig på morgenen klokka 9 den dagen. En gjeng trøtte ungdommer som marsjerte bort til kinoen i Sandvika sentrum. Da vi kom inn på kinoen slo det meg at vi var de eneste som var her, det var ikke engang åpent i kinokiosken. Jeg gikk bort til læreren og hentet billetten min før jeg slepet meg selv inn i kinosalen og satte meg ned øverst i hjørnet sammen med et par andre som heller ikke virket som om de var spesielt begeistret over hvor de befant seg tidlig en torsdags morgen. Likevel var vi der, og vi hadde betalt 50 kroner hver, drevet av tanken "bedre enn å ha nynorsk på skolen", så vi satt oss stille ned og ventet på å få se filmen som så originalt hadde blitt kalt "homsefilmen" minst fem ganger på vei til kinoen.
Filmen kom overraskende fort i gang, og det tok ikke lang tid før vi ble kjent med hovedpersonene og personlighetene deres. Jarle Klepp, en merkelig rødhåret fyr uten venner, var hovedpersonen. Han fikk raskt selskap av en kommunistvennlig sløving som het Helge, og det tok ikke lang tid før de nye bestevennene begynte å kikke på damene som befant seg i nærheten, spesielt Katrine. Filmen gjør et hopp, og plutselig har Helge og Jarle at band, og Jarle har blitt sammen med Katrine. Jarle ser ut til å ha det mye bedre nå enn han hadde det for 5 minutter siden da filmen startet, ting gikk altså ganske raskt. Jarle og Katrine virker som om de har et godt forhold til hverandre, og de fremstår både som nyforelskede og som et solid par. Det første tegn på problemer trenger man likevel ikke vente særlig lenge på, for en dag starter det en ny gutt i klassen, Yngve. Yngve er helt annerledes enn Helge og Jarle, han hører ikke på samme musikken, han kler seg annerledes, han prater annerledes, men likevel klarer ikke Jarle å få ham ut av hodet. Jeg ble nok en gang imponert av filmens utrolige evne til å bevege seg raskt da det ikke engang hadde passert 5 nye minutter før Yngve og Jarle hadde funnet tonen etter en småhomofil hendelse i dusjen på skolen. Det som fulgte nå var en lang periode der Jarle prøver å balansere tiden mellom de forskjellige folkene og forpliktelsene i livet sitt, som F. eks bandet, Katrine, moren sin, Helge, og selvfølgelig den merkelige gutten Yngve, som merkelig nok har blitt en fasinasjon for Jarle, i stedet for å ende opp som mobbeoffer som ville virket mer sannsynlig. Jarle sliter med å dele seg selv med så mange personer, som leder til en del splittelser. Han blir uvenner med Helge, som hele tiden hadde vert hans beste og eneste venn. Han mister også Katrine, som ikke liker hvordan Jarle har forandret seg etter å ha møtt Yngve. Etter å ha mistet alt, drar Jarle til Yngve, som har hatt et sammenbrudd etter å ha blitt skjelt ut av Jarle tidligere. Filmen ser ut til å ende med at Yngve og Jarle blir sammen.
Etter å ha sett filmen var jeg mye mer positivt innstilt til den. Den var faktisk morsom, og jeg ble tvunget til å både smile og le av disse merkelige ungdommene som drakk seg fulle, dopet seg, og bega seg ut i frekvente mykpornoscener av både homo og heterofil natur. Jeg er faktisk glad for at jeg har sett den, og jeg tror denne filmen funker for de fleste mellom 15 og 55, uansett om de har lest boken eller ikke.
onsdag 12. mars 2008
Filmrapport; The Longest Yard
Jeg har ikke sett skolerevyen, så derfor har jeg valgt å skrive om filmen The Longest Yard fra 2005, som var søndagsfilmen på TV3 for et par uker siden.
Det er alltid digg når det er en bra søndagsfilm på TV3, spesielt siden jeg engang ikke trenger å betale bilett, toalettet er 10 steg unna, og jeg har et kjøleskap i umiddelbar nærhet. Jeg tenkte at å skrive et inlegg om denne filmen ville være like greit som å skrive om noe jeg hadde sett på kino.
Filmen handler om Paul Crewe (Adam Sandler), som er en profesjonell amerikansk fotballspiller som blir sendt i fengsel etter at han ødela noen politikjøretøy mens han var i fylla. I fengsel blir han tvunget av fengselsjefen til å hjelpe vaktenes fotball lag, men ender i stedet med å lage et eget lag av de insatte i fengselet. Etter en lang prosess klarer Paul Crewe til slutt å skaffe seg et lag som kanskje vil ha muligheten til å vinne over laget til fengselsvaktene, men han må nå trene opp laget, på veldig kort tid. Selvfølgelig blir det problemer når sjefen i fengselet ser at de insatte kanskje vil bli tøffere motstandere enn de først hadde trodd, og han begynner å gjøre livet surt for de insatte. Det lønner seg aldri å tulle med fanger, og de beviser raskt at de også kan stikke kjepper i hjulene for motstanderne sine. Et eksempel er at de bytter steroide-pillene til stjernespilleren på fengselsvaktlaget med østrogen-piller, som leder til en god del humoristiske hendelser. Konkurransen går for langt da Paul's beste venn "Caretaker" (Chris Rock), blir drept av en brannbombe ment for Paul. Dette gjør kampen enda mer personlig, og fangene blir mer målbevisste enn noengang. Jeg tror at som med alle andre sportshendelser, burde kampresultatet holdes hemmelig slik at filmen skal kunne beholde mest mulig verdi. Dette var en bra film, uten tvil verdt å sløse bort et par timer på sofaen for å få med seg.
-Hilsen Brunormen
artikkeloppgave
Jeg har i det siste hørt litt om en situasjon i Sør-Amerika der de tre landene Colombia, Venezuela og Ecuador er innblandet. Du kan lese om det her
Til nå hadde det vært litt uklart for meg hva som egentlig hadde hendt der nede, men etter å ha sett igjennom et par artikler som saken, ble ting mye klarere.
Selv om presidentene i de tre landene nå har kommet til enighet, ser det ut til at effekten av konfliktene kan bli langvarige. Et eksempel er at Venezuela nå muligens ender opp på USA's terrorliste fordi amerikansk UD og kongressen mener at president Hugo Chavez støtter terror.
om "terror-Venezuela"
Venezuelas president, Hugo Chavez (t.h)
Til nå hadde det vært litt uklart for meg hva som egentlig hadde hendt der nede, men etter å ha sett igjennom et par artikler som saken, ble ting mye klarere.
Selv om presidentene i de tre landene nå har kommet til enighet, ser det ut til at effekten av konfliktene kan bli langvarige. Et eksempel er at Venezuela nå muligens ender opp på USA's terrorliste fordi amerikansk UD og kongressen mener at president Hugo Chavez støtter terror.
om "terror-Venezuela"
Venezuelas president, Hugo Chavez (t.h)
torsdag 14. februar 2008
valentines <3
I dag er det valentines day, og det er jo sikkert helt greit det, men hva er det egentlig denne dagen handler om? For mange har det blitt til at valentines day er den dagen man skal tenke på kjærligheten og dem man deler den med, men er denne dagen spesiell for elskere verden over, eller er det bare takkekorttjenesten, blomsterbutikkene og konditoriene som går i fra det med noen som helst form av overskudd? det man klassisk tenker på når man prater om valentines er jo selvfølgelig romantikk, kjærlighet i luften og de greiene der, og det er jo ikke rart, for reklamen for disse drømmetilstandene ser man jo overalt, ta f.eks en titt på denne siden her.
Personlig mener jeg (som mange andre kjedelige typer som ofte virker som festbresmer) at valentines day er til kun for å gi mer næring til alle de der ute som følger loven om tilbud og etterspørsel. Det eneste jeg ser overalt hvor jeg går, ikke bare i dag, men også gjennom hele uka, er "kjøp, kjøp, kjøp!" og "ikke glem.... til valentines day!". Tilfeller som dette er selvfølgelig ikke isolerte, det finnes mange komersielle "helligdager". Som et eksempel har vi nettopp hatt morsdag, og det er ikke lenge til påsken kommer heller.
Jeg sier ikke at disse dagene burde fjernes, de er jo tross alt veldig koselige og betyr veldig mye for veldig mange mennesker, men jeg råder alle til å huske at uansett hvor mye valentines betyr for deg, så betyr det mer for han du kjøper blomster av, enn det gjør for henne du gir dem til!
- hilsen brunormen
Personlig mener jeg (som mange andre kjedelige typer som ofte virker som festbresmer) at valentines day er til kun for å gi mer næring til alle de der ute som følger loven om tilbud og etterspørsel. Det eneste jeg ser overalt hvor jeg går, ikke bare i dag, men også gjennom hele uka, er "kjøp, kjøp, kjøp!" og "ikke glem.... til valentines day!". Tilfeller som dette er selvfølgelig ikke isolerte, det finnes mange komersielle "helligdager". Som et eksempel har vi nettopp hatt morsdag, og det er ikke lenge til påsken kommer heller.
Jeg sier ikke at disse dagene burde fjernes, de er jo tross alt veldig koselige og betyr veldig mye for veldig mange mennesker, men jeg råder alle til å huske at uansett hvor mye valentines betyr for deg, så betyr det mer for han du kjøper blomster av, enn det gjør for henne du gir dem til!
- hilsen brunormen
onsdag 13. februar 2008
Låst inne med frioppgave.
Denne ukens blogginnlegg skulle visst være en frioppgave der vi selv kunne velge å skrive om hva som helst. Det høres jo enkelt ut, men dette er ikke tilfellet for meg. Hva i alle dager skal jeg skrive om? Jeg er ikke av typen som leser bøker og dikt, det nærmeste jeg kommer lesing er muligens de gangene jeg leser bruksanvisningen til et nytt spill, og jeg ser knapt på andre filmer enn det som går på TV3 på søndagskveldene. Ok, skal vi se da, hva skal jeg skrive om? Ja, utrolig nok så sitter jeg faktisk her og velger tema nå mens jeg skriver dette, og jo mer jeg skriver, jo lengre tid vil det ta meg å komme på noe å skrive om. Dette faktumet er noe som på en måte er greit, men som også er et problem. Problemet er at jeg sliter med å gjøre oppgaven, men den positive siden kan være at når jeg skriver som jeg gjør nå, så har du i det minste noe å lese, for det er tvilsomt at oppgaven vil bli et mesterverk. Greit, jeg prøver likevel.
Haha, jeg elsker forresten disse bloggoppgavene, fordi lærerne putter inn masse fine, hjelpsomme smutthull som jeg kan benytte meg av =), her ser jeg et forslag til hva man kan gjøre dersom man sliter med å finne ut om hva man kan skrive dersom man sliter med oppgaven; Temaet lesing. Det er greit, lesing skal bli.
For tiden leser jeg boken "Lenker" skrevet av Nuruddin Farah i norsktimene. Denne boken er nesten ubeskrivelig perfekt som et eksempel når jeg personlig skal skrive om hvor jeg står i forhold til lesing. Dette er den typen bok som lar meg få noe ut av det å lese (som er noe jeg nesten aldri gjør med mindre jeg blir tvunget til det). Da skal jeg prøve å komme til poenget, nemlig; hva er det som gjør at denne boken passer sånn for meg? Ja, jeg overdrev kanskje litt da jeg sa at den var ubeskrivelig perfekt, for det er den ikke. Tross av at den har mange politiske referanser, og mye inspirasjon fra virkelige hendelser, er det ikke en faktabok. Jeg foretrekker faktabøker, mest fordi jeg føler at det er interessant å lære om samfunnslige ting og historiske hendelser gjennom lesing, men dette er fortsatt en bok som taler til meg og mine interesser og ønsker rundt det å lese. Hvorfor er dette en god bok? jo, jeg leser den fortsatt, men er veldig glad i den hittil. Den handler om de politiske problemene og og forholdene mellom forskjellige krigsherrer og klaner i byen Mogadishu i Somalia, som er midt i blinken for meg. Grunnen til at boken passer for meg, har ikke så mye å gjøre med at jeg er spesielt interessert i hva krigsherrene i Somalia fordriver tiden med. Nei, boken passer for meg, fordi at når jeg leser denne, føler jeg at jeg får mer enn bare en god historie; jeg føler at jeg får litt lærdom og vett inn i skallen i samme slengen. For en person som ikke er spesielt glad i å lese, kan det kanskje virke merkelig at det jeg faktisk liker å lese ofte blir ansett som relativt tungt stoff, som F.eks "Maos lille røde"(http://www.daria.no/skole/?tekst=6674), og "Pol Pot" (http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=2796951&rom=MP), som da altså er politiske faktabøker. Her fant jeg en blogg som handler litt om rød politikk, slik som disse bøkene gjør, den hadde ikke spesielt mye å gjøre med oppgaven jeg skriver nå, men den var fortsatt litt spennende. http://tinaceci.blogspot.com/2007/12/marx-and-lenin-here-i-come.html. Etter dette innlegget håper jeg at dere ikke sitter igjen med den tro at jeg er kommunist, for det er jeg IKKE! jeg støtter FRP og høyre lenge før jeg noensinne vil støtte partier so Rødt og SV. Uansett, tilbake til poenget, som er at jeg liker bøker som dette, og for meg er det slike ting som er interessant. Jeg håper dette gir et innblikk i hvordan jeg står i forhold til lesing, og personlig syns jeg dette ble en fin oppgave tross alt.
Haha, jeg elsker forresten disse bloggoppgavene, fordi lærerne putter inn masse fine, hjelpsomme smutthull som jeg kan benytte meg av =), her ser jeg et forslag til hva man kan gjøre dersom man sliter med å finne ut om hva man kan skrive dersom man sliter med oppgaven; Temaet lesing. Det er greit, lesing skal bli.
For tiden leser jeg boken "Lenker" skrevet av Nuruddin Farah i norsktimene. Denne boken er nesten ubeskrivelig perfekt som et eksempel når jeg personlig skal skrive om hvor jeg står i forhold til lesing. Dette er den typen bok som lar meg få noe ut av det å lese (som er noe jeg nesten aldri gjør med mindre jeg blir tvunget til det). Da skal jeg prøve å komme til poenget, nemlig; hva er det som gjør at denne boken passer sånn for meg? Ja, jeg overdrev kanskje litt da jeg sa at den var ubeskrivelig perfekt, for det er den ikke. Tross av at den har mange politiske referanser, og mye inspirasjon fra virkelige hendelser, er det ikke en faktabok. Jeg foretrekker faktabøker, mest fordi jeg føler at det er interessant å lære om samfunnslige ting og historiske hendelser gjennom lesing, men dette er fortsatt en bok som taler til meg og mine interesser og ønsker rundt det å lese. Hvorfor er dette en god bok? jo, jeg leser den fortsatt, men er veldig glad i den hittil. Den handler om de politiske problemene og og forholdene mellom forskjellige krigsherrer og klaner i byen Mogadishu i Somalia, som er midt i blinken for meg. Grunnen til at boken passer for meg, har ikke så mye å gjøre med at jeg er spesielt interessert i hva krigsherrene i Somalia fordriver tiden med. Nei, boken passer for meg, fordi at når jeg leser denne, føler jeg at jeg får mer enn bare en god historie; jeg føler at jeg får litt lærdom og vett inn i skallen i samme slengen. For en person som ikke er spesielt glad i å lese, kan det kanskje virke merkelig at det jeg faktisk liker å lese ofte blir ansett som relativt tungt stoff, som F.eks "Maos lille røde"(http://www.daria.no/skole/?tekst=6674), og "Pol Pot" (http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=2796951&rom=MP), som da altså er politiske faktabøker. Her fant jeg en blogg som handler litt om rød politikk, slik som disse bøkene gjør, den hadde ikke spesielt mye å gjøre med oppgaven jeg skriver nå, men den var fortsatt litt spennende. http://tinaceci.blogspot.com/2007/12/marx-and-lenin-here-i-come.html. Etter dette innlegget håper jeg at dere ikke sitter igjen med den tro at jeg er kommunist, for det er jeg IKKE! jeg støtter FRP og høyre lenge før jeg noensinne vil støtte partier so Rødt og SV. Uansett, tilbake til poenget, som er at jeg liker bøker som dette, og for meg er det slike ting som er interessant. Jeg håper dette gir et innblikk i hvordan jeg står i forhold til lesing, og personlig syns jeg dette ble en fin oppgave tross alt.
onsdag 6. februar 2008
Morn igjen! Denne gangen har jeg fått en oppgave der jeg skal sammenligne 3 ulike blogger. Da dropper jeg alt det unødvendige pratet jeg tidligere har spyttet ut her og går rett på sak. Jeg skal sammenligne http://javielsker.blogspot.com/ , http://www.oslostil.com/ og http://www.vgb.no/20075.
Den første bloggen er satt opp ganske enkelt, der eieren ser ut til å skrive det han føler for, når han føler for det. Det virket ikke som om det var noen særlig oversikt untatt den kronologien man normalt finner overalt. Det som kan være bra med denne bloggen er at den kan gi nye synsvinkler på hverdagslige og sammfunslige ting. Noe som ikke var serlig bra var at det var vanskelig å finne noe som var nyttig, uten å måtte granske siden nøye. Kan ikke helt sikkert si om jeg liker eller ikke liker den.
Den andre bloggen er satt opp slik at man må finne fram selv, ved å klikke på de overskrfitene som finnes på siden, i stedet for at det kun er en stor side hvor man finner alt som er skrevet blandet sammen in en stor smørje (slik det var i den forrige). For oversikt er det tatt i bruk en kalender og overskriftsystemet. Noen gode ting ved bloggen er at den viker oversiktlig og brukervennlig, den ser også ut til å ha innlegg som kan appelere stort til de som er interessert. Noe som muligens ikke er så bra er at den blir nærmest ubrukelig for de som ikke er spesielt interessert i det stoffet som finnes i bloggen. Har ingen særlig formening om den er bra eller dårlig, siden jeg ikke følte at jeg kunne interessere meg for den.
Den tredje bloggen tilhører Petter Solberg, og handler for det meste om de tingene som foregår i dagliglivet hans. Den er satt opp på nesten samme måte som den første bloggen, bare med mange flere personlige bilder og andre sideelementer om alt mulig rart. Det ser ikke ut til å være noe særlig stort forsøk på et godt og oversiktlig system, og bloggeren har latt siden gjøre jobben for seg ved at tingene ligger som de har blitt lagt ut, (noe vi også ser i første blogg). Jeg likte ikke denne bloggen og jeg fant vel egentlig ikke noe som var "bra", eller som var verdt å rapportere. Det er vanskelig å påpeke spesielt hva som ikke var bra med denne bloggen, men det var kanskje fordi den ikke hadde noe tema utenfor "livet til Petter Solberg", noe som er generelt uinteressant fra starten av...
ok, det var det. Håper dette var et greit svar på oppgaven. vi blogges!
- Hilsen Brunormen.
Den første bloggen er satt opp ganske enkelt, der eieren ser ut til å skrive det han føler for, når han føler for det. Det virket ikke som om det var noen særlig oversikt untatt den kronologien man normalt finner overalt. Det som kan være bra med denne bloggen er at den kan gi nye synsvinkler på hverdagslige og sammfunslige ting. Noe som ikke var serlig bra var at det var vanskelig å finne noe som var nyttig, uten å måtte granske siden nøye. Kan ikke helt sikkert si om jeg liker eller ikke liker den.
Den andre bloggen er satt opp slik at man må finne fram selv, ved å klikke på de overskrfitene som finnes på siden, i stedet for at det kun er en stor side hvor man finner alt som er skrevet blandet sammen in en stor smørje (slik det var i den forrige). For oversikt er det tatt i bruk en kalender og overskriftsystemet. Noen gode ting ved bloggen er at den viker oversiktlig og brukervennlig, den ser også ut til å ha innlegg som kan appelere stort til de som er interessert. Noe som muligens ikke er så bra er at den blir nærmest ubrukelig for de som ikke er spesielt interessert i det stoffet som finnes i bloggen. Har ingen særlig formening om den er bra eller dårlig, siden jeg ikke følte at jeg kunne interessere meg for den.
Den tredje bloggen tilhører Petter Solberg, og handler for det meste om de tingene som foregår i dagliglivet hans. Den er satt opp på nesten samme måte som den første bloggen, bare med mange flere personlige bilder og andre sideelementer om alt mulig rart. Det ser ikke ut til å være noe særlig stort forsøk på et godt og oversiktlig system, og bloggeren har latt siden gjøre jobben for seg ved at tingene ligger som de har blitt lagt ut, (noe vi også ser i første blogg). Jeg likte ikke denne bloggen og jeg fant vel egentlig ikke noe som var "bra", eller som var verdt å rapportere. Det er vanskelig å påpeke spesielt hva som ikke var bra med denne bloggen, men det var kanskje fordi den ikke hadde noe tema utenfor "livet til Petter Solberg", noe som er generelt uinteressant fra starten av...
ok, det var det. Håper dette var et greit svar på oppgaven. vi blogges!
- Hilsen Brunormen.
torsdag 31. januar 2008
Norsk ja...Riktig
Hei og hopp medmennesker! Her er jeg igjen, og denne gangen har jeg et formål! (Til en viss grad). Det viser seg at dette skal bli en fagblogg, noe som ikke er særlig overraskende siden jeg så langt kun har brukt den mens jeg har vært på skolen. Noe som heller ikke kommer som en bombe er at den skal handle om faget norsk. Ok... Det er helt greit for meg det, jeg har ikke behov for en personlig blogg uansett, så da gjør vi som vi har fått beskjed om nok en gang. (Når jeg skrev denne setningen kom jeg på merkelig vis til å tenke på hvordan ting foregår på gamlehjemmet...). Uansett, tilbake til poenget. Det første jeg har fått i oppgave er å finne ut av hvordan jeg kan forbedre meg i norsk, det er enkelt....Øve! Spesielt på enkle ting, som jeg har glemt. For eksempel bøying av forskjellige ting, eller rare unntaksord som jeg helst vil prøve å styre unna uansett.
Dette her tenker jeg får holde for denne gang, sees til uka!
- hilsen brunormen
Dette her tenker jeg får holde for denne gang, sees til uka!
- hilsen brunormen
torsdag 24. januar 2008
Hei! jeg lager blogg!
jeg sitter her og lager en blogg... men jeg aner jo ikke hvorfor, annet enn at det muligens er fordi jeg fikk beskjed om det. ja, for det er såpass apatisk jeg er, jeg bare gjør det jeg får beskjed om, uten å ha noen spesiell vilje til at en handlig må ha en slags forutsatt mening før jeg begår den. da snakker jeg selvsagt ikke om ulovlige hendelser og sånt...ikke misforstå meg, jeg mener bare at jeg er "mentalt" lat. hvordan denne bloggen vil bli aner jeg ikke, fordi jeg har ikke peil på hva jeg skal gjøre med den. bilder og sånt, det kommer sikkert senere. dette er bare en innledning! en ting jeg også kan si er at på min blogg vil dere få sannheten midt i brunøyet! her blir det ingen løgn, jeg planlegger å lage en ren faktaside, jeg bare vet ikke helt hva den skal handle om enda.
VIKTIG! jeg har noen nettlinker rundt omkring her, hvis du klikker på de, så setter jeg pris på det. det er for det meste reklame for nyttige ting, se på det folkens! du vet aldri om du finner noe kult.
hilsen
- brunormen
VIKTIG! jeg har noen nettlinker rundt omkring her, hvis du klikker på de, så setter jeg pris på det. det er for det meste reklame for nyttige ting, se på det folkens! du vet aldri om du finner noe kult.
hilsen
- brunormen
Abonner på:
Innlegg (Atom)
