Låst inne med frioppgave.

Denne ukens blogginnlegg skulle visst være en frioppgave der vi selv kunne velge å skrive om hva som helst. Det høres jo enkelt ut, men dette er ikke tilfellet for meg. Hva i alle dager skal jeg skrive om? Jeg er ikke av typen som leser bøker og dikt, det nærmeste jeg kommer lesing er muligens de gangene jeg leser bruksanvisningen til et nytt spill, og jeg ser knapt på andre filmer enn det som går på TV3 på søndagskveldene. Ok, skal vi se da, hva skal jeg skrive om? Ja, utrolig nok så sitter jeg faktisk her og velger tema nå mens jeg skriver dette, og jo mer jeg skriver, jo lengre tid vil det ta meg å komme på noe å skrive om. Dette faktumet er noe som på en måte er greit, men som også er et problem. Problemet er at jeg sliter med å gjøre oppgaven, men den positive siden kan være at når jeg skriver som jeg gjør nå, så har du i det minste noe å lese, for det er tvilsomt at oppgaven vil bli et mesterverk. Greit, jeg prøver likevel.

Haha, jeg elsker forresten disse bloggoppgavene, fordi lærerne putter inn masse fine, hjelpsomme smutthull som jeg kan benytte meg av =), her ser jeg et forslag til hva man kan gjøre dersom man sliter med å finne ut om hva man kan skrive dersom man sliter med oppgaven; Temaet lesing. Det er greit, lesing skal bli.

For tiden leser jeg boken "Lenker" skrevet av Nuruddin Farah i norsktimene. Denne boken er nesten ubeskrivelig perfekt som et eksempel når jeg personlig skal skrive om hvor jeg står i forhold til lesing. Dette er den typen bok som lar meg få noe ut av det å lese (som er noe jeg nesten aldri gjør med mindre jeg blir tvunget til det). Da skal jeg prøve å komme til poenget, nemlig; hva er det som gjør at denne boken passer sånn for meg? Ja, jeg overdrev kanskje litt da jeg sa at den var ubeskrivelig perfekt, for det er den ikke. Tross av at den har mange politiske referanser, og mye inspirasjon fra virkelige hendelser, er det ikke en faktabok. Jeg foretrekker faktabøker, mest fordi jeg føler at det er interessant å lære om samfunnslige ting og historiske hendelser gjennom lesing, men dette er fortsatt en bok som taler til meg og mine interesser og ønsker rundt det å lese. Hvorfor er dette en god bok? jo, jeg leser den fortsatt, men er veldig glad i den hittil. Den handler om de politiske problemene og og forholdene mellom forskjellige krigsherrer og klaner i byen Mogadishu i Somalia, som er midt i blinken for meg. Grunnen til at boken passer for meg, har ikke så mye å gjøre med at jeg er spesielt interessert i hva krigsherrene i Somalia fordriver tiden med. Nei, boken passer for meg, fordi at når jeg leser denne, føler jeg at jeg får mer enn bare en god historie; jeg føler at jeg får litt lærdom og vett inn i skallen i samme slengen. For en person som ikke er spesielt glad i å lese, kan det kanskje virke merkelig at det jeg faktisk liker å lese ofte blir ansett som relativt tungt stoff, som F.eks "Maos lille røde"(http://www.daria.no/skole/?tekst=6674), og "Pol Pot" (http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=2796951&rom=MP), som da altså er politiske faktabøker. Her fant jeg en blogg som handler litt om rød politikk, slik som disse bøkene gjør, den hadde ikke spesielt mye å gjøre med oppgaven jeg skriver nå, men den var fortsatt litt spennende. http://tinaceci.blogspot.com/2007/12/marx-and-lenin-here-i-come.html. Etter dette innlegget håper jeg at dere ikke sitter igjen med den tro at jeg er kommunist, for det er jeg IKKE! jeg støtter FRP og høyre lenge før jeg noensinne vil støtte partier so Rødt og SV. Uansett, tilbake til poenget, som er at jeg liker bøker som dette, og for meg er det slike ting som er interessant. Jeg håper dette gir et innblikk i hvordan jeg står i forhold til lesing, og personlig syns jeg dette ble en fin oppgave tross alt.